Det ble hardt, men det var verdt det. Ettersom de sene forfallene haglet inn begynte arrangøren å bli bekymret, men det ble til slutt en tropp full av kvalitet som rigget seg til for kveldens maraton.
En ualminnelig konsekvent terning sendte oss på en forbløffende rekke med brune puber, og nivået var jevnt over høyt.
Vi begynte på
- Newsman
Utvalget av kaffe og kaker la en viss demper på pubfølelsen, og trekker kraftig ned. Det samme gjør prisen, som var kveldens høyeste for en halvliter med sine drøye 86 kroner! Det var nesten skuffende rent og pent der, og utvalg og betjening var karakterløst. Et klart pluss for klientell, ettersom en rødmusset sørlending i fotballdrakt ble så livredd Hans at dersom han hadde hatt hale ville den vært mellom bena. Newsman hadde også rundens beste røykefasiliteter.
Terningen førte oss så videre til
- Cardinal
Her skal det presiseres at vi av praktiske årsaker valgte å vagle oss i andre etasje. Der var det mindre folk, men de var til gjengjeld veldig seriøse, og drev med ølsmaking på høyt nivå. Vi lærte bartenderen noe nytt, samtidig som vi fikk servert øl i dagens mest fjollete emballasje. Pluss for et uslåelig utvalg, og et usedvanlig behagelig støynivå, men ellers karakterer helt på det jevne, og både renhold og toaletter faller gjennom.
Nytt terningkast, og den videre ferden gikk til
Her var støynivået betydelig høyere enn på Cardinal, og vi gikk for bartenderens anbefalinger på drikkefronten, som innebar rundens nest billigste halvliter, med akseptable 60 kroner. Klientellet var variert, både i farge og framferd. Pluss for ujevnt gulv, slitte lokaler og tilsvarende toaletter, men får trekk for at det var skuffende rent.
Neste terningkast sendte oss bortetter kaien til
- Dickens
Her var det fotballkamp på storskjerm og småskjerm. Vi brukte småskjermen. Nedslående score for pris – 80 kroner for en halvliter er ikke imponerende. Eksteriøret er tidløst, og interiøret er slik det alltid har vært. Klientellet var en salig røre av fjortiser og gamle slitere, men uten de ekstreme karakterene. I det hele tatt framstod Dickens som litt anonym, og hvem skulle vel trodd det?
Videre til
Nok en gammel klassiker til glede for nye brukere. Scorer høyt på at det er fryktelig trangt, noe som fungerer veldig bra så lenge klientell også scorer bra. Her var det flere karakterer, deriblant noen godt konserverte noen fra tidligere tider. Live musikk funket også på et vis, uten at støynivået ble urimelig høyt. Pluss for livsfarlige nivåforskjeller, men trekk for et lite forseggjort røykeområde.
Neste stopp var så
En klassisk brun pub som dessverre har fått en fasade mot torget som bare er parodisk. Inne, derimot, er alt som før. Her har trender og nyvinninger ingen plass. Rundens klart billigste halvliter med sine 55 kroner, et aldeles strålende klientell og ditto betjening og toaletter av høy klasse løfter denne puben. Innehaveren styrte med jernhånd, og gjestene var meget imøtekommende. Tar vi også med et røykeområde av høy standard, kan vi leve med det begrensede utvalget og det relativt greie renholdet.
Deretter gikk turen til
Adkomsten til Alexander er lovende. Man kan snuble og skade seg stygt før man i det hele tatt kommer seg inn. Hvis ikke får man en ny sjanse når man skal på do. Brunt inventar, med masse artig tekst trakk opp. Det samme gjorde klientellet og prisen. Ellers er det på det jevne. Toalettene fikk pluss for plassering og artige dørløsninger, samt et usynlig pissoar.
Fra Alexander gikk turen videre til
En veldig artig plass. Vi tok gladelig imot gratis pølser, men lot ikke det påvirke karakterene. Renhold og toaletter er dessverre et minus med Gnu. Ellers scorte puben rimelig høyt. Vi slo imidlertid hardt ned på forsøket på å påvirke karaktersettingen, og ga derfor minuspoeng for betjening. Greit utvalg, trivelig klientell, snedig interiør og veldig skojen musikk ga imidlertid bra uttelling.
Vi ga oss ikke ennå, og fortsatte til
Nåløyet har veldig gode ytre forutsetninger, trangt som det er. Puben scorte høyt på eksteriør, og slett ikke verst på interiør heller. Når man kom fram til baren gikk det imidlertid litt i stå. Et utvalg helt på det jevne, betjening blottet for sjarm og humør, samt blodpris for halvliteren gjorde at karakterene raste. Det som berget stedet var, i tillegg til de ytre rammene, at støynivået var akseptabelt, klientellet mye bedre enn betjening og at toalettfasilitetene holdt et helt ok nivå.
Terningen var fremdeles i godlune, og sendte oss bare rundt hjørnet til
Dette var kanskje det eneste stedet vi var som ikke kan betegnes som en brun pub. Langt i fra. Alf & Werner bar preg av ikke å være moden ennå. Karakterløst inntil det grusomme, der støynivået scorer middels, og likevel var stedets beste side. Det kan sikkert bli bra her om en stund, men foreløpig holdt det ikke mål.
Som siste stopp på Marsmarsjen viste terningen
- Cementen
Kanskje byens tøffeste inngangsparti, god slitasje, greit utvalg og klientell sendte Cementen høyt opp på resultatlista. Dagens beste karakter for renhold, og bra score på støy. Det var fremdeles mye å hente hos betjeningen, og heller ikke toalettene bidro til å løfte Cementen opp på klassiker-status. Likevel en relativt klar medaljeplass.
Det ble målgang for Marsmarsjen 2010 på Cementen, etter en strålende runde med jevnt bra puber. Resultatlista for de 11 pubene vi besøkte ser slik ut:
- Korvetten 75 poeng (av 110 oppnåelige)
- Cementen 66 poeng
- Munken 62 poeng
- Cardinal 59 poeng
- Alexander 58 poeng
- Gnu 56 poeng
- Dickens 54 poeng
- Beverly 49 poeng
- Newsman 48 poeng
- Nåløyet 46 poeng
- Alf & Werner 33 poeng
Dermed en solid seier til byens eldste pub!
Norsk Ølråd 
